Det Norske Akademis Ordbok

infiks

infiks 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; infikset, infikser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
infikset
ubestemt form flertall
infikser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infi´ks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin infixum, perfektum partisipp i nøytrum av infigere; se infigere
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 orddannende element, affiks som opptrer inne i et ord, f.eks. infinitivsmerket zu i tysk anzukommen
 | til forskjell fra prefiks, suffiks