Det Norske Akademis Ordbok

affiks

affiks 
substantiv
BØYNINGet; affikset, affikser
UTTALE[afi´ks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin affixum, substantivert adjektivisk perfektum partisipp i nøytrum av affigere 'feste til', sammensatt av ad og figere 'feste'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 del av ord som er føyd til en rot eller en stamme og tjener til avledning eller bøyning
 | jf. infiks, prefiks, suffiks
SITAT
  • affikser er dels trykklette, dels trykktunge
     (Finn-Erik Vinje Norske ord i hus og hytte 27 2019)