Det Norske Akademis Ordbok

prefiks

prefiks 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; prefikset, prefikser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
prefikset
ubestemt form flertall
prefikser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prefi´ks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praefixum, perfektum partisipp i nøytrum til praefigere; se prefigere
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk
 partikkel som stilles foran et ord (eller en avledning) og gir dette (eller denne) en annen eller motsatt mening
; forstavelse
 | til forskjell fra suffiks, infiks
; jf. affiks
SITATER
  • betydningen av gamban- er usikker, leddet nyttes trolig som forsterkende prefiks
     (Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 161 1991)
  • hva er «post» om ikke det latinske «etter», som prefiks til ord som «kolonialisme» og «ludium»
     (Jon Øystein Flink Ole-Kristian Oksrød 79 2003)
2 
telekommunikasjon
 del av telefonnummer som står foran landsnummeret, og som man må bruke for å komme inn på det internasjonale telefonnettet, tidligere også retningsnummer eller bokstav(forbindelse) som angir retning i et system for fjernvalg
SITAT
  • nye prefikser, altså nye retningsnummer, som man må bruke før man slår det danske eller svenske eller tyske nummer
     (Aftenposten 1965/144/2/8)