infigere
verb
MODERAT BOKMÅLinfigerte, infigert, infigering 
preteritum
infigerte
perfektum partisipp
infigert
verbalsubstantiv
infigering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infige:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin infigere, sammensatt av in- 'i-, inn-', se in-, og figere 'feste'; jf. svensk infigera, tysk infigieren
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, sjelden
føye inn et infiks i et
ord