Det Norske Akademis Ordbok

infernalsk

infernalsk 
adjektiv
BØYNINGinfernalsk
UTTALE[infərna:´lsk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter senlatin infernalis, avledet av infernus (substantiv) 'helvete', til latin infernus (adjektiv) 'underjordisk'; jf. tysk infernalisch og suffikset -sk; jf. også inferno
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 som hører til, er egen for underverdenen eller helvete
2 
overført
2.1 
djevelsk
; ondskapsfull
SITATER
  • [han] sagde med sitt sædvanlige infernalske smil
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 210)
  • de [eldre guttene] var ikke saa infernalske som smaadisciplene
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 94 1923)
  • han hadde et infernalsk og bittert ansiktsuttrykk
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 182 2004)
2.2 
svært ubehagelig, sjenerende
 | jf. forbannet
SITATER
  • [kommandøren ivret] med en infernalsk fistel
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 33 1886)
  • det mest infernalske spetakkel som vel kan presteres paa en idrettsplass
     (Nationen 1931/201/3/5)
  • montering av automatisk garasjeport samt saging av hull mellom garasje og kjeller, infernalsk bråk og Fvonk må ut
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
  • som adverb
     
    det … trakk [alltid] så infernalsk kaldt hele veien opp fra Oslofjorden
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
  • jeg våknet iskald og groggy med en infernalsk hodepine
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 218 2021)