indisere verb BØYNINGindiserte, indisert, indisering preteritum indiserte perfektum partisipp indisert verbalsubstantiv indisering UTTALE[indise:´rə] ETYMOLOGI samme ord som indikere, jf. tysk indizieren BETYDNING OG BRUK 1 anvise ; angi | jf. indikere 2 medisin, om symptom indikere 3 kjemi indikere | om å bestemme røntgenrefleksers romlige fordeling, f.eks. på en røntgenfilm