Det Norske Akademis Ordbok

indikere

indikere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLindikerte, indikert, indikering
preteritum
indikerte
perfektum partisipp
indikert
verbalsubstantiv
indikering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indike:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin indicare 'peke på, angi, oppgi', til index (genitiv indicis); se indeks; jf. tysk indizieren; jf. også indisere, indikativ
BETYDNING OG BRUK
1 
anvise
; angi
SITAT
  • kursen på det nye lån blir som markedet indikerer ca. 98 pct.
     (Morgenbladet 1934/253/8/1)
2 
fagspråk
 vise, måle (et trykk, en arbeidsytelse) med indikator
SITAT
UTTRYKK
indikert hestekraft
mål for den kraft en maskin produserer inklusive den kraft som forbrukes i selve maskinen
 | jf. effektiv hestekraft
indikert effekt
mål for stempelmaskiners effekt beregnet på grunnlag av indikert trykk i sylinderne eller effektforbruk ved kompressorer eller pumper
3 
muntlig, om motor, maskin
 gi (kunne yte) (en viss effekt)
SITAT
  • [maskineriet] indikerer ca. 600 hk.
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1931/81/6/4)
4 
tyde på
; antyde
SITATER
  • disse [lydbølge]hastighetene indikerer noe om [bergarts]lagenes alder og konsistens
     (Naturen 1978/267)
  • en [pH-]verdi på 7,11 er … lav, og indikerer en viss surstoffmangel
     (lovdata.no 12.03.2015)