inaugurasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inaugurasjonen, inaugurasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inaugurasjonen
ubestemt form flertall
inaugurasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inæuguraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin inauguratio (genitiv inaugurationis), verbalsubstantiv
til inaugurare 'innvie'; se inaugurere
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å inaugurere(s), dvs.
høytidelig innsette(s) i stilling, embete, bestemt posisjon
| jf. innvielse
SITATER
-
hierogami-myten i Skírnismál har institusjonaliserende funksjon idet den er knyttet til den nye fyrstens inaugurasjon| jf. hierogami
-
i ettermiddag blir Lucy Smith innsatt som ny rektor ved Universitetet i Oslo. Selve inaugurasjonen … skjer i aulaen i kveld(Arbeiderbladet 20.02.1993/64)