hierogami
substantiv
BØYNINGet; hierogamiet, hierogamier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hierogamiet
ubestemt form flertall
hierogamier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
religion
(mytologisk forankret forestilling om) ekteskapelig og
rituell forening mellom to motsetningsfylte kosmiske parter, som f.eks. gud for (eller personifikasjon av) himmel og gudinne for
(eller personifikasjon av) jord
SITATER
-
hellige brylluper, hierogamier
-
hierogamiet mellom guden og jotunkvinnen
-
den kosmiske kjærlighet. Hun (som et jordisk landskap, dvs. landet Israel?) og han (som favner henne, lik himmelen?) innenfor hierogamiet| i utlegning av Salomos høysang