inaugurere
verb
MODERAT BOKMÅLinaugurerte, inaugurert, inaugurering 
preteritum
inaugurerte
perfektum partisipp
inaugurert
verbalsubstantiv
inaugurering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inæugure:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin inaugurare 'innvie'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
innsette, innvie (til embete e.l.) i høytidelige former
2
litterært
innvie, åpne, innlede (æra, periode)
SITAT
-
reformasjonen, inaugurert av munken Martin Luther(Farmand 1968/15/17/1)