imperialist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; imperialisten, imperialister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imperialisten
ubestemt form flertall
imperialister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imperiali´st]
ETYMOLOGI
fra fransk impérialiste, avledet av impérial, se imperial; i denne betydningen fra engelsk imperialist; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1
historie
tilhenger av keiserdømme som regjeringsform (særlig i
Frankrike)
2
representant for imperialisme
SITATER
-
imperialistene i Hanoi angriper Kampuchea for å underlegge seg det
-
det arbeidende folket i Norge fører i dag en hard kamp mot medlemskap i de vest-europeiske imperialisters fellesmarked(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)