imperialisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; imperialismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imperialismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imperiali´smə]
ETYMOLOGI
fra fransk impérialisme, avledet av impérial, se imperial; i denne betydningen fra engelsk imperialism; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
2
en stats målbevisste streben etter å vinne eller å opprettholde
økonomisk, politisk eller militær makt i andre land
; ekspansiv stormaktspolitikk
SITATER
-
avskaffe krig, imperialisme og rasisme(Bergens Tidende 1970/257/4/5)
-
i stedet for å arbeide for sosialismens hellige sak [skulle de vietnamesiske flyktningene ha] sviktet fedrelandet og gått imperialismens ærend(Torbjørn Færøvik Buddhas barn 90 2006)
UTTRYKK
kulturell imperialisme
det at (populær)kulturen til en politisk og økonomisk
mektig stat eller nasjon på en dominerende måte påvirker kulturen
til en politisk og økonomisk svakere stat eller nasjon
-
identitetsproblematikk som følge av kulturell imperialisme er også blant viktige temaer i litteratur av grønlandske, samiske og svensk-finske forfattere(Bok og bibliotek 2005/nr. 5/40)