Det Norske Akademis Ordbok

immunitet

immunitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; immuniteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
immuniteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imunite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin immunitas (genitiv immunitatis); jf. immun og suffikset -itet; jf. også fransk immunité, tysk Immunität
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 det å være fritatt for offentlige pålegg og offentlig jurisdiksjon
SITAT
  • immunitet mot straffeforfølgning for lovlige krigshandlinger
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 417 2020)
UTTRYKK
parlamentarisk immunitet
det at et medlem av en nasjonalforsamling er helt eller delvis beskyttet mot strafferettslig forfølgning
diplomatisk immunitet
eksterritorialrett
  • min diplomatiske immunitet oppheves
     (Arne Treholt Alene 108 1985)
2 
medisin
 det å være immun
SITATER
  • [Pasteur] hadde kommet til å tenke på at hønsenes høye kroppstemperatur kanskje hadde noe å gjøre med immuniteten
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 131 1972)
  • mange sykdommer som går sin gang etterlater seg en økt immunitet, dvs. et sterkere forsvar
     (Vibeke Engelstad Menneskeriket 45 1973)