Det Norske Akademis Ordbok

jurisdiksjon

jurisdiksjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jurisdiksjonen, jurisdiksjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jurisdiksjonen
ubestemt form flertall
jurisdiksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jurisdikʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin jurisdictio, sammensatt av jus (genitiv juris) og dictio (genitiv dictionis), verbalsubstantiv til dicere 'si'; jf. jus og diksjon
BETYDNING OG BRUK
1 
administrasjon, jus
 domsrett
; domsmyndighet
SITATER
  • en tvunget international jurisdiktion
     (C.J. Hambro Taler 58 1931)
  • være undergitt kinesisk jurisdiksjon
     (Aftenposten 1931/221//2/1)
  • byene seirer [over adels- og kongemakt] og skaffer seg overalt de friheter de trenger: friheter for livegenskap og feudalherredømme, egen rett, egen jurisdiksjon
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 12 1958)
  • overført
     
    hun var utenfor [besteforeldrenes] jurisdiksjon
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 90 1997)
     | myndighetsområde
  • i borgerkriger er maktbruken gjerne instrumentet som … skal gjenvinne statsmaktens evne til å utøve jurisdiksjon over hele territoriet
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 390 2020)
2 
administrasjon, jus
 område, distrikt for en domsmyndighet
; rettskrets