Det Norske Akademis Ordbok

immun

immun 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLimmunt, immune
nøytrum
immunt
flertall
immune
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imu:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin immunis 'skattefri, tjenestefri; ren for'; av im- og munus 'avgift'
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin, av naturen eller ved medisinsk behandling, især vaksinasjon
 uimottagelig for en bestemt sykdom
SITATER
  • når en hvit mann er bitt tilstrekkelig ofte, slutter han med å svulme op efter stikkene, men immun blir han ikke
     (Helge Ingstad Pelsjegerliv blandt Nord-Kanadas indianere 42 1931)
  • musene var blitt varig immune
     (Anne Spurkland Immun 110 2017)
2 
overført
 uimottagelig for påvirkning eller inntrykk
EKSEMPEL
  • være immun overfor kritikk
SITATER
  • [De har] indpodet Dem med de rette kokopper og er immun for den stedlige elskov
     (Bernt Lie Mot Overmagt 25 1907)
  • hun hadde i løpet av sine åtteogfemti år opplevd så mange dramatiske omveltninger at hun for lenge siden burde vært immun mot dem
     (Gunnar Staalesen 1950 High Noon 47 1998)
  • jeg ble immun mot barnas uro, frustrasjon, smerte
     (Trude Marstein Egne barn 274 2022)
  • immun mot stress er jeg heller ikke
     (Kjetil S. Østli og H.K.H. Kronprins Haakon Haakon 238 2023)