Det Norske Akademis Ordbok

ilter

ilter 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLiltert, iltre
nøytrum
iltert
flertall
iltre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ltər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form ilter, avledet av eldre dansk ild 'ond; hissig' (tilsvarer ill); i form påvirket av vilter; se vilter; i betydning påvirket av ild
BETYDNING OG BRUK
1 
om levende vesen
 som lett får følelsesutbrudd
; oppfarende
; brå
; hissig
SITATER
1.1 
om ytring, handling
 som vitner om oppfarenhet, hissighet
SITATER
  • hun tog sagtmodig og værdig mod iltre rettelser
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 151)
  • dette rovfuglskrik, jeg hørte, iltert, kaldt, var livets stemme
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 77 1924)
  • [kyrne] skjener avsted for at undgaa [myggens] iltre stik
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 64 1917)
  • han [ble] vekket av iltre stemmer som kom fra gata utenfor
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • [han] viftet iltert etter fluene som hang i en sky rundt ham
     (Steffen Kverneland En frivillig død 53 2018)
1.2 
om naturkraft e.l.
 voldsom
SITATER
  • lyngens sus var iltre stormkast, som vilde ha alt med sig
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 70 1895)
  • denne iltre snoen
     (Aftenposten 1933/652/1/1)
  • det regner ofte. Iltre byger som farer ut og inn mellom nutene
     (Toralv Maurstad For et liv 420 2012)
  • utenfor vinduet kommer vindkulene i iltre rier
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
2 
om lyd
 skarp og skjærende
; intens
SITATER
  • saa hugg klokken nede paa Skagamo i rapt og iltert. Den hørtes næsten sint ut
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 24 1917)
  • [tonefølget] delte sig yrt og iltert [i orkestermusikken]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 348)
  • stillheten [ble] brutt av ilter bjeffing
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
2.1 
om lys, farge
 skarp og blendende
SITATER
  • bliktøi, som blinked iltert i solen
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 3 1900)
  • vandet skjén saa iltert at en blev vaat i øinene
     (Peter Egge Hansine Solstad 69 1925)
  • så [tar han] ugraset, mest vassarv, iltert grønn ennå
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)