Det Norske Akademis Ordbok

illegalist

illegalist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; illegalisten, illegalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
illegalisten
ubestemt form flertall
illegalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ilegali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av illegal med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
særlig om norske forhold 1940–45
 medlem av motstandsbevegelse
; person som deltar, er aktiv i illegalt arbeid
SITATER
  • han ble skutt som illegalist
     (Finn Alnæs Koloss 89 1963)
  • hans form og taktikk var ikke «aktivistens», sabotørens eller «illegalistens» i vanlig forstand
     (Odd Nansen Langs veien 247 1970)
  • han var en dreven illegalist og var i perioder vanskelig å følge
     (Ørnulf Tofte Spaneren 33 1987)
  • [at han avslørte den tyske løytnanten] er et eksempel på hvor årvåken, grundig og snartenkt han var. Dette kjennetegner illegalisten
     (Viggo Johansen et al. Vi som styrer Norge 106 1992)
  • skaffe falske pass og legitimasjonskort til illegalister
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 469 2020)
etterretningsagent, spion som under falsk identitet bygger seg opp et liv som vanlig borger
SITATER
  • illegalister er den typen agenter det er vanskeligst å avsløre
     (Dagbladet 21.10.2015/8)
  • [det er] første gang PST [dvs. Politiets sikkerhetstjeneste] har pågrepet en person de mener er illegalist i Norge
     (tu.no (Teknisk Ukeblad) 25.10.2022)