Det Norske Akademis Ordbok

ildmørje

ildmørje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig omdannelse påvirket av ild av dialektalt eimørje, av norrønt eimyrja 'aske med glør', sammensatt av eimr; se eim og *-yrja 'ild'; jf. tilsvarende dansk form emmer; jf. også mørje
BETYDNING OG BRUK
mørje, masse av sterkt røde glør (og flammer)
SITATER
  • funker, som sprat fra en esses ildmørje
     (Peter Egge Lænken 178 1908)
  • gloende ildmørje
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 112 1879)
  • dialektalt
     
    eldmørje
     (Hans Aanrud Fortællinger II 151 1923)
  • en vældig svovlgryte som brandt og dryppet ildmørje
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 49 1912)
  • fugtigheten … hang som en tung ildmørje under den voksende urskogs tak
     (Øvre Richter Frich Kondoren 128 1912)
  • for dem på land var sjøen akkurat der å se på som en ildmørje
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 23 1950)
  • det fortelles om flammevegger som strekker seg mot himmelen, trær som eksploderer i en ildmørje og askeskyer som detter ned på bakken
     (Aftenposten 09.02.2009)
     | om skogbrann i Australia