Det Norske Akademis Ordbok

ildmørje

ildmørje 
substantiv
ETYMOLOGI
trolig omdannelse påvirket av ild av dialektalt eimørje, av norrønt eimyrja 'aske med glør', sammensatt av eimr; se eim og *-yrja 'ild'; jf. tilsvarende dansk form emmer; jf. også mørje
BETYDNING OG BRUK
mørje, masse av sterkt røde glør (og flammer)
SITATER
  • funker, som sprat fra en esses ildmørje
     (Peter Egge Lænken 178 1908)
  • gloende ildmørje
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 112 1879)
  • dialektalt
     
    eldmørje
     (Hans Aanrud Fortællinger II 151 1923)
  • en vældig svovlgryte som brandt og dryppet ildmørje
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 49 1912)
  • fugtigheten … hang som en tung ildmørje under den voksende urskogs tak
     (Øvre Richter Frich Kondoren 128 1912)
  • for dem på land var sjøen akkurat der å se på som en ildmørje
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 23 1950)
  • det fortelles om flammevegger som strekker seg mot himmelen, trær som eksploderer i en ildmørje og askeskyer som detter ned på bakken
     (Aftenposten 09.02.2009)
     | om skogbrann i Australia