Det Norske Akademis Ordbok

høyestkommanderende

høyestkommanderende 
substantiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd superlativ av høy; annet ledd substantivert presens partisipp av kommandere
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 øverstkommanderende
SITAT
  • høistkommanderende, generalmajor Dietrichson
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 116)