Det Norske Akademis Ordbok

øverstkommanderende

øverstkommanderende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av kommandere
BETYDNING OG BRUK
særlig om offiser
 som har øverste, høyeste kommando
substantivert
 offiser med øverste, høyeste kommando
SITATER
  • fra 1454 var [Colleoni] øverstkommanderende for Venezias styrker på landjorda
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 174 1997)
  • allerede i slutten av april 1940 hadde stortingspresident Carl Joachim Hambro stilt seg bak ideen om at Olav burde bli øverstkommanderende for de norske styrkene, med general Otto Ruge som stabssjef
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 363 2021)