øverstkommanderende
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av kommandere
BETYDNING OG BRUK
2
substantivert
offiser med øverste, høyeste kommando
SITATER
-
fra 1454 var [Colleoni] øverstkommanderende for Venezias styrker på landjorda
-
allerede i slutten av april 1940 hadde stortingspresident Carl Joachim Hambro stilt seg bak ideen om at Olav burde bli øverstkommanderende for de norske styrkene, med general Otto Ruge som stabssjef(Tore Rem Olav V. Krigeren 363 2021)