hører
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; høreren, hørere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
høreren
ubestemt form flertall
hørere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:`rər]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, bibelspråk
person som hører på, lytter til noe
SITATER
-
[en] ordets [evangeliets] hører
-
vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere(Jak 1,22; 2011: dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det)| jf. tilhører
2
skolevesen, om eldre forhold
underlærer ved en lærd skole
| fra 1806 avløst av adjunkt
SITAT
-
en av hørerne på Latinskolen [kom] og underviste de unge «udi lesning og cathekismo»