Det Norske Akademis Ordbok

håndlanger

håndlanger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; håndlangeren, håndlangere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
håndlangeren
ubestemt form flertall
håndlangere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`nlaŋər], i denne betydningen [hå´ntlaŋər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Handlanger; annet ledd langer
BETYDNING OG BRUK
1 
person som går en til hånde under et arbeid, rekker en redskaper, materiale o.l.
 | jf. murerhåndlanger
SITATER
  • jeg havde … faat just ham til haandlanger
     (Knut Hamsun Rosa 66–67 1908)
  • deltidsjobb som håndlanger på bygg
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 62 1985)
  • med en beskjeden mine kunngjorde Singer at rett nok var han ingen snekker, og heller ingen murer, men at han var viss på at han var en utmerket håndlanger samt en briljant sjauer
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
2 
ofte nedsettende
 villig hjelper
; (underordnet, betalt) hjelper, hjelpesmann
; redskap
SITATER
  • justitsens haandlanger
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 173)
     | om lensmannen
  • retfærdighedens håndlangere: – exekutionsmagten
     (Henrik Ibsen De unges forbund 207 1874)
  • Deres håndlanger [har også] et godt navn i kriminalhistorien
     (A-magasinet 02.03.1929/9 Øvre Richter Frich)
     | fra føljetongen «Saksofonkongen»
  • komponistene er ikke lenger håndverkere og håndlangere som lager noe som virtuosene kan utbrodere
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 53 1998)