Det Norske Akademis Ordbok

langer

langer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; langeren, langere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
langeren
ubestemt form flertall
langere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la`ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lange med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har til arbeid å lange materiale, ammunisjon e.l.
 | jf. ammunisjonslanger, håndlanger
2 
muntlig
 person som hjelper gauk med å selge (eller som for egen regning selger) ulovlig sprit
; person som driver tilsvarende trafikk med narkotika
; narkotikalanger
; pusher
SITATER
  • kan dere ikke få has på denne fordømte langeren som kommer hit med brennevin en lørdag
     (Bjørn Rongen I jøkulens skygge 187 1957)
  • [ungdommene] har forklart at den hasj de har røykt blant annet er kommet fra Norge. To «langere» som er pågrepet, har foretatt innkjøpsturer til Oslo
     (Dagbladet 1970/124/18/6)
  • en av dem små langera innunder et av dem svære, skyggefulle lauvtrea nere i Slottsparken
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 51 1978)
  • politiet splitter opp miljøet av stoffmisbrukere og langere
     (Aftenposten 1991/150/30/2–3)
  • mørkets hjerte var sentralstasjonen i Oslo. Det var dit langerne trakk og de narkomane samlet seg
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • først gjør langerne sine ofre avhengige av stoffet. Så flår de dem
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)