Det Norske Akademis Ordbok

hvitne

hvitne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhvitnet, hvitnet, hvitning
preteritum
hvitnet
perfektum partisipp
hvitnet
verbalsubstantiv
hvitning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`tnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet (inkoativ) av hvit
BETYDNING OG BRUK
1 
(begynne å) bli hvit
SITATER
  • et hvidnende glimt af et fald i elven
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 138 1858)
  • hæggen hvidner fra top til rod
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 266)
  • de roende havde kastet trøjen, det hvidnede under åren
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 273)
     | skummet hvitt
  • du er hvidnet i haaret
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 101 1904)
  • øinene hvidned
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 146)
  • Kristin hvitnet om kinderne
     (Sigrid Undset Kransen 282 1920)
  • skjær, hvor brændingen kvitner og skummer
     (Johan Bojer Samlede verker IV 147)
  • Pål holder hendene hardt rundt rattet, knokene hvitner
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
1.1 
vise seg hvit
SITATER
  • nogen huser rødmet … nogen gulnet og nogen hvitnet
     (Sigrid Undset Jenny 38 1911)
  • jf.
     
    [dyret] fliker med læperne saa tandgardene hvitner
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 87 1919)
2 
gjøre hvit
SITATER
  • [bispen hadde] hvidnet og kalket [i kirken] som en hel liden Morten Luther
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 220 1900)
     | jf. hvitte
  • [snøfillene] hvitnet ens klær
     (Sigrid Undset Vaaren 173 1914)