hvitte
verb
MODERAT BOKMÅLhvittet, hvittet, hvitting 
preteritum
hvittet
perfektum partisipp
hvittet
verbalsubstantiv
hvitting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`t:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
gjøre hvit
SITATER
-
jf.[det] enkle retfærdighedsinstinkt, der hvidter og soder menneskeskildringen hos en saa stor digter som Dickens
-
refleksivthun griper efter sit pudderstel, hvitter sig over næsen
-
jeg presset hans bukser og hvittet hans skjortebryst
2
overstryke (særlig en murflate) med kalkvelling
SITATER
-
[sement til] puss, hvitting og slamning(Morgenbladet 1934/113/10/5–6)
-
veggene var hvittet