inkoativ adjektiv BØYNINGinkoativt nøytrum inkoativt UTTALE[inko:´ativ] ETYMOLOGI fra latin inchoativus, til inchoare 'begynne'; jf. suffikset -iv BETYDNING OG BRUK språkvitenskap, om verbs aksjonsart som uttrykker begynnelse eller begynnende tilstand EKSEMPEL «blekne» og «våkne» er inkoative verb
