Det Norske Akademis Ordbok

"hvit farge"

11 treff

  • melkefarge

    substantiv hvit farge (som melk) ...
  • bleike

    substantiv opptrekk av skylag, især slørskyer ...
  • hvitråte

    substantiv råte der mesteparten av ligninet i treet er brutt ned, så veden får en hvit farge ...
  • disighvit

    adjektiv som er av disig, uklar hvit farge ...
  • hvitmalt

    adjektiv malt med hvit farge ...
  • hvithet

    substantiv det å være hvit, det å være hvit, ha lys hudfarge (grad, andel av) hvitt som bestanddel i en bestemt fargenyanse, sammen med svarthet og kulørthet ...
  • hvitt

    substantiv hvit farge(nyanse), hvitt fargestoff, jf. blyhvitt, sinkhvitt, titanhvitt, hvite klesplagg ...
  • blek

    adjektiv hvitaktig, gulhvit, som gjør en blek (av sinnsbevegelse e.l.) jf. bleik, kraftløs, uanselig ...
  • snø

    substantiv nedbør i form av hvite iskrystaller av mangfoldig sammensetning (oftest i sekskantede figurer), (hvitt) lag, dekke av slik nedbør (særlig over større flate...
  • farge

    substantiv synsinntrykk som oppstår når lys i et bestemt bølgelengdeområde kastes tilbake fra en gjenstand og registreres av øyet, farge i et fargespektrum, tils...
  • hvit

    adjektiv av farge som (helt eller delvis) faller sammen med fargen på nysnø eller alminnelig salt (et fargeinntrykk som fremkalles når alle innfallende lysstråler kast...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt