Det Norske Akademis Ordbok

blek

Likt stavede oppslagsord
blek 
adjektiv
BØYNINGblekt
UTTALE[ble:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form bleg, av gammeldansk blek, tilsvarer norrønt bleikr, jf. formen bleik; se bleik
BETYDNING OG BRUK
1 
hvitaktig
; av svak hvit farge
EKSEMPEL
  • et blekt lysskjær
SITATER
  • de matte, blege farver
     (Henrik Ibsen Catilina 130 1875)
  • enkle stjerner, store, stille, blege bagom skodden brænder
     (Henrik Ibsen Digte 9 1875)
  • de blege nætterne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 89 1895)
  • [det var] en blek vår uten lukter, farger, smak
     (Liv Køltzow April/November 41 1983)
  • de bleke, smale hendene
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar 42 2000)
  • jeg så at himmelen var blek
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • en gatelykt la en blek sirkel av lys over den avtalte møteplassen
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • neste dag skinte solen blekt over prærien
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • det er en matt og bleik ettermiddag
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
2 
om ansiktsfarge, som tegn på sterk sinnsbevegelse, avmattelse, svakhet e.l.
 gulhvit
; blodløs
 | jf. bleik
EKSEMPLER
  • bli blek som et lik
  • bli avvekslende rød og blek
  • bli blek av redsel
  • blek, men fattet
     | se fattet
SITATER
  • hun blir rød og bleg af glæde
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 60 1872)
  • en bleg og fin kvindeskikkelse
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 16 1873)
  • du ser så bleg og forstyrret ud
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 55 1873)
  • hun blir blegere og magrere dag for dag
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 11 1874)
  • [han] var saa bleg som sin egen skjorte
     (Jonas Lie Rutland 69 1880)
  • et blegt ansigt blandt rødhuderne
     (Arne Garborg Trætte Mænd 36 1891)
     | jf. blekansikt
  • han hadde set dem … bli stive og bleike som kridt
     (Peter Egge Inde i Fjordene 208 1920)
  • Anne var såvidt de tyve, slank og bleik
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 8 1929)
  • fra Hansen … så temmelig morsk ut, så det var ikke rart at Edna ble blek under solbrentheten
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 72 1958)
  • han så bleik og sjuk ut og hosta stygt
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • han var blek inntil det sykelige i det hvite lyset
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
UTTRYKK
være blek om nebbet
spøkefullt
 se dårlig ut
 | jf. nebb
  • franskmanden, der allerede var begyndt at blive søesyg, blev bleg om nebbet
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 433)
2.1 
overført, litterært
 som gjør en blek (av sinnsbevegelse e.l.)
SITATER
  • hun [hørte] til i bleg ekstase
     (Jonas Lie Niobe 131 1893)
  • Schulteiss reves hen i bleg henrykkelse
     (Jonas Lie Niobe 61 1893)
  • Ole Bull hadde pågangsmotet, Kjerulf var hemmet av den bleke ettertanke
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 91 1998)
3 
kraftløs
; svak
; matt
EKSEMPEL
  • smile blekt
4 
overført
 uanselig
; avbleket
; lite slående
EKSEMPEL
  • en blek kopi
SITATER
  • min [forlovelses]lykke er allerede stygt bleeg
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre (1834) 96 Jørgen Moe)
  • uten at vi kjenner originalen, må vi si at Finn Ludts oversettelse virker bleik
     (Dagbladet 1970/94/7/3)
  • mot denne gjentatte flom av råskap, grovheter og skjellsord hadde jeg lite annet å stille opp enn min bleke ironi
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
  • jordskjelv i Tyrkia og flom i India [var] alltid bleke katastrofer, som aldri kunne velte livet hennes
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)