hvisking
substantiv
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hviskingen
ubestemt form flertall
hviskinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`skiŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å hviske
2
hviskende lyd
; lyd som av hvisking
SITAT
-
gjenlyden av hans [prestens] stemme listet besynderlig omkring i rummet som pust og hviskinger