Det Norske Akademis Ordbok

kvile

kvile 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; kvilet, kviler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kvilet
ubestemt form flertall
kviler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi:`le]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dialektalt kvile (verb), se hvile
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 (fast) hvilested (langs vei, sti)
SITATER
  • oppe paa første kvilet paa støileveien
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 12 1900)
  • den gamle mannen fortalte at her var tredje kvile på vei opp til stølen
     (Per Erik Borge Myrmannen 21 2002)