Det Norske Akademis Ordbok

humanist

humanist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; humanisten, humanister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humanisten
ubestemt form flertall
humanister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[humani´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Humanist og fransk humaniste, fra italiensk umanista, til umano 'human', etter latin humanus, se human og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
historie
 tilhenger av, representant for humanismen (den europeiske intellektuelle bevegelsen fra 1300- til 1600-tallet, kjennetegnet ved lærd, pedagogisk og kunstnerisk opptatthet av klassiske romerske og senere greske idealer, i nylatinsk og nasjonalspråklig litteratur karakterisert ved imitasjon av klassiske greske og latinske forbilder)
; renessansehumanist
2 
tilhenger av, representant for humanisme (livsanskuelse som bygger på menneskeverd og på menneskets muligheter til å utvikle seg uavhengig av ytre autoriteter)
; person som legger vekt på enkeltmenneskets verdi og rettigheter (uavhengig av ytre og/eller religiøs autoritet)
2.1 
omsorgsfull person som har respekt for andre, særlig svakere, mennesker
3 
person med utdannelse innenfor humaniora, humanistiske fag
3.1 
person med klassisk dannelse
1 
historie
 tilhenger av, representant for humanismen (den europeiske intellektuelle bevegelsen fra 1300- til 1600-tallet, kjennetegnet ved lærd, pedagogisk og kunstnerisk opptatthet av klassiske romerske og senere greske idealer, i nylatinsk og nasjonalspråklig litteratur karakterisert ved imitasjon av klassiske greske og latinske forbilder)
; renessansehumanist
EKSEMPEL
  • humanistene i renessansen
SITATER
  • kanske faar vi den Luther, vi kjender: det robuste menneske, oprøreren, humanisten, digteren, musikanten
     (Urd 1912/557)
  • [en] forestilling, som vi kritikkløst har overtatt fra renessansens humanister og klassicismens ideologer
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 52 1928)
  • den elegante humanist Sigonio i 1583 [fremviste] sin stilkunst ved å forfatte Ciceros trøsteskrift over sin datter Tullia
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 8 1942)
  • humanistene … betraktet det å etterligne romerske forfattere som den beste metoden for å lære veltalenhet og skrivekunst
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 81 2013)
2 
tilhenger av, representant for humanisme (livsanskuelse som bygger på menneskeverd og på menneskets muligheter til å utvikle seg uavhengig av ytre autoriteter)
; person som legger vekt på enkeltmenneskets verdi og rettigheter (uavhengig av ytre og/eller religiøs autoritet)
SITATER
  • denne advokaten var en ytterliggående humanist, en mann som virkelig elsket mennesket
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 270 1957)
  • Canetti er en av de store europeiske humanister som lar empatien strekke seg til kameler og esler, men stort sett skriver han om mennesker
     (Tove Nilsen Skrivefest 113 2005)
  • helt umerkelig hadde teologene reformert kristendommen for å gi den relevans i vår tid, og alliert seg med humanister som siterte bibelvers
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2.1 
omsorgsfull person som har respekt for andre, særlig svakere, mennesker
SITATER
  • I pusling-sjæle gør tilsidst af mennesket en humanist
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 115)
     | overdrevent human, overbærende person
  • som humanister har vi en forpliktelse til å gi folk som har forbrutt seg, en ny sjanse
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
2.2 
livssynshumanist
; humanetiker
SITAT
  • i Norge deltar sekulære humanister fra Human-Etisk Forbund ofte på møteplasser mellom folk fra ulike religioner og livssyn
     (Levi Geir Eidhamar et al. Religion og etikk 325 2022)
3 
person med utdannelse innenfor humaniora, humanistiske fag
SITAT
  • den store plassen som delte Blindern i to med en lav steintrapp opp til den øvre halvdelen, der samfunnsviterne og humanistene befant seg
     (Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)
3.1 
person med klassisk dannelse
SITAT
  • «lille Marius» [i Kiellands roman Gift] var brukbar når det gjaldt å komme datidens humanister tillivs
     (Morgenbladet 1931/283/4/2)