humanist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; humanisten, humanister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humanisten
ubestemt form flertall
humanister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[humani´st]
BETYDNING OG BRUK
1
historie
tilhenger av, representant for humanismen
SITATER
-
[en] forestilling, som vi kritikkløst har overtatt fra renessansens humanister og klassicismens ideologer
-
den elegante humanist Sigonio i 1583 [fremviste] sin stilkunst ved å forfatte Ciceros trøsteskrift over sin datter Tullia
-
humanistene … betraktet det å etterligne romerske forfattere som den beste metoden for å lære veltalenhet og skrivekunst(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 81 2013)
2
person med klassisk dannelse
SITAT
-
«lille Marius» [i Kiellands roman Gift] var brukbar når det gjaldt å komme datidens humanister tillivs(Morgenbladet 1931/283/4/2)
3
tilhenger av, representant for humanisme
; person som legger vekt på enkeltmenneskets verdi og rettigheter
SITATER
-
denne advokaten var en ytterliggående humanist, en mann som virkelig elsket mennesket
-
Canetti er en av de store europeiske humanister som lar empatien strekke seg til kameler og esler, men stort sett skriver han om mennesker(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
-
helt umerkelig hadde teologene reformert kristendommen for å gi den relevans i vår tid, og alliert seg med humanister som siterte bibelvers(Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
3.1
omsorgsfull person som har respekt for andre, særlig svakere,
mennesker
SITATER
-
I pusling-sjæle gør tilsidst af mennesket en humanist| overdrevent human, overbærende person
-
som humanister har vi en forpliktelse til å gi folk som har forbrutt seg, en ny sjanse(Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
4
person med utdannelse innenfor humaniora
SITAT
-
den store plassen som delte Blindern i to med en lav steintrapp opp til den øvre halvdelen, der samfunnsviterne og humanistene befant seg(Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)