Det Norske Akademis Ordbok

human

human 
adjektiv
BØYNINGhumant
UTTALE[huma:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin humanus 'menneskelig', til homo 'menneske'; jf. tysk human
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin, biologi
 som hører til mennesket, menneskene
; menneskelig
EKSEMPLER
  • human genetikk
  • humane kromosomer
  • humant immunsviktvirus
     | hiv
2 
nå sjelden
 som gjelder mennesket som tenkende vesen
; som gjelder foredling av menneskelige evner, egenskaper
 | jf. humanvitenskap
EKSEMPLER
  • humane fag
     | humanistiske fag
  • human dannelse
3 
som viser eller vitner om respekt for mennesker (eller dyr)
; menneskevennlig
; hensynsfull
; menneskelig
EKSEMPLER
  • en human behandling
  • en human straffelov
  • humane arbeidsforhold
SITATER
  • en erkjendt dygtig og human læge
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 279)
  • vor tids humane kristendom
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 249)
  • en kølletype som av humane hensyn er forlatt av politiet
     (Dagbladet 1934/2/2/2)
  • han er ikke nazist, og han blir det ikke. Men han mangler human begavelse
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 156 1976)
     | fra artikkelen «Stortinget eller Møllergaten 19» (1950)
  • [de Sade snur] opp ned på den sosiale og humane verdiskalaen
     (Knut Stene-Johansen Forføreren 126 2011)
  • hun sa det var mest humant å avlive [hunden], den hadde lidd så lenge
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)