knipe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knipen, kniper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knipen
ubestemt form flertall
kniper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni:`pə]
ETYMOLOGI
til knipe (verb)
BETYDNING OG BRUK
stilling, forhold som det er vanskelig å redde seg ut
av
; vanskelig situasjon
; klemme
| jf. vårknipe, pengeknipe
EKSEMPLER
-
komme, være i knipe
-
redde noen ut av en knipe
SITATER
-
i knibens stund
-
vore hunde [kom] flere gange slemt i knibe
-
jeg kjente at hjertet sank i brystet på meg, for dette … var et spørsmål som satte oss i den største knipe
-
Håvard visste ikke helt om han misunte de som kunne ljuge seg ut av ei knipe