Det Norske Akademis Ordbok

hugger

hugger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; huggeren, huggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
huggeren
ubestemt form flertall
huggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`g:ər]Uttale-veiledning
VARIANThogger
ETYMOLOGI
avledet av hugge (eller formen hogge) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte som sisteledd i sammensetninger
 person som har til yrke å hugge, særlig tømmer
 | jf. billedhugger, steinhugger, tømmerhugger, vedhugger
EKSEMPLER
  • det er mangel på huggere i vinter
  • sende bilen til huggeren
     | bilopphuggeren
SITATER
  • vældig green mod roden suser alt med flere skafters emneveed, end huggeren i al sin tid opsled
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 381)
  • kan De ogsaa skaffe mig huggere?
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 116 1915)
  • de skulle vel ikke ha bruk for en hogger?
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 110 1974)
2 
i sammensetninger om dyr
 | jf. spekkhugger, barhugger
3 
som sisteledd i sammensetninger som betegner redskap, maskin til å hugge med
 | jf. firhugger, flishugger, vedhugger