hugger - Det Norske Akademis ordbok

hugger

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; huggeren, huggere

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

huggeren

ubestemt form flertall

huggere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[hu`g:ər]

VARIANTERhogger (skjult høgger)

ETYMOLOGI

avledet av hugge (eller formen hogge) med suffikset -er

BETYDNING OG BRUK

ofte som sisteledd i sammensetninger

person som har til yrke å hugge, særlig tømmer

| jf. billedhugger, steinhugger, tømmerhugger, vedhugger

EKSEMPLER

SITATER

vældig green mod roden suser alt med flere skafters emneveed, end huggeren i al sin tid opsled

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 381)
kan De ogsaa skaffe mig huggere?

(Knut Hamsun Segelfoss By II 116 1915)
tråkk som høggere og jegere brukte

(Reidar Holtvedt Fra Nordmarka og Krokskogen 14 1972)
de skulle vel ikke ha bruk for en hogger?

(Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 110 1974)

i sammensetninger om dyr

| jf. spekkhugger, barhugger

som sisteledd i sammensetninger som betegner redskap, maskin til å hugge med

| jf. firhugger, flishugger, vedhugger