Det Norske Akademis Ordbok

billedhugger

billedhugger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form billedhugger, etter tysk Bildhauer; samme ord som bilthugger; jf. bilde og hugger
BETYDNING OG BRUK
kunstner som fremstiller verker i fast form, f.eks. statuer, byster, relieffer
; skulptør
SITATER
  • han var billedhugger, men hans specialitet var at lave basreliefer
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 49)
  • den tyske bildehogger, maler og raderer Max Klinger
     (Alf Due Femten musikerskjebner 127 1948)
  • det var en gang en billedhogger som stod bøyd over en svær granittblokk
     (Jostein Gaarder Sofies verden 113 1991)
  • mange har tatt denne selvreklame ille opp, en gotisk billedhugger skulle forbli anonym
     (Elsbeth Wessel Wien 88 1999)
  • norsk samtidskunst har mistet sin mest originale billedhugger
     (Aftenposten 08.08.2013)
     | nekrolog over Ola Enstad
  • den massive kroppen [til elefanter] med de store ørene, de små øynene og den lange snabelen har utfordret billedhoggere spesielt
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 110 2022)
  • som billedhugger og klassisist mislikte han romantisk effektmakeri og overdreven naturalistisk detaljrikdom
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 40 2023)