Det Norske Akademis Ordbok

hovedstad

hovedstad 
substantiv
BØYNINGen; hovedstaden, hovedsteder
ETYMOLOGI
første ledd hoved-; annet ledd stad; jf. norrønt hǫfuðstaðr
BETYDNING OG BRUK
by som er sete for et lands regjering (og sentraladministrasjon)
 | jf. residensstad
EKSEMPEL
  • Paris er Frankrikes hovedstad
SITATER
UTTRYKK
konstitusjonell hovedstad
by som er fastsatt (i forfatningen) som et lands offisielle hovedstad, til tross for at regjeringen holder til et annet sted i landet
  • Amsterdam er den konstitusjonelle hovedstaden i Nederland
1.1 
by som er politisk og administrativt sentrum på lavere nivå enn land, især i delstat
EKSEMPEL
  • Kiel er hovedstaden i Schleswig-Holstein
viktigste by i eller på et område
EKSEMPLER
  • Bergen er Vestlandets hovedstad
  • Paris er kunstnernes hovedstad
SITATER
  • den amerikanske millionbyen Detroit, bilenes forrykende travle hovedstad
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 51 1955)
  • Hamburg [er] landets naturlige hovedstad for eksport og import med utlandet
     (Anton Smith-Meyer Forsoning i vår tid, 1945–1980 229 2000)