Det Norske Akademis Ordbok

bigotteri

bigotteri 
substantiv
BØYNINGet; bigotteriet, bigotterier
UTTALE[bigåtəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bigoterie, avledet av bigot; se bigott; jf. suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
det å være bigott
; skinnhellighet
SITATER
  • Köln [gjaldt] for bigotteriets og intoleransens faste borg
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 19 1942)
  • [Wergeland] slo ned med jernhånd på Welhavens estetiske bigotteri
     (Yngvar Ustvedt Henrik Wergeland 212 1994)