Det Norske Akademis Ordbok

hoie

hoie 
verb
BØYNINGhoiet, hoiet, hoiing
UTTALE[hoi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hoi
BETYDNING OG BRUK
rope «hoi» eller lignende
; huie
SITATER
  • Kristin [satte] hænderne for munden, hojet og vinket med halsklædet sit
     (Sigrid Undset Kransen 65 1920)
  • [samen] hoiet av glæde
     (Regine Normann Nye eventyr 104 1926)
  • noe slikt hadde han aldri i sine syndige levedager vært med på, at man hojet i kirken
     (Olav Nordrå Rød høst 136 1970)
  • gutta hojer seg fram til servering
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 106 1987)
  • [vi] vinker og hoier som best vi kan for å gi oss til kjenne
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • et par natteranglere hoiet i nabogata
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 390 2014)
  • «Hoho!» hoier mormor
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 82 2022)
SITAT
  • [vi kan] hoje, at det [vi etteraper og forvrenger av europeisk kultur] er originalt og patent nasjonalt norsk
     (Sigrid Undset Jenny 224 1911)