Det Norske Akademis Ordbok

historisme

historisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; historismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
historismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[histori´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Historismus, engelsk historicism; jf. historie og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 tendens til å fremstille og forklare kultur (rett, moral, religion) som et foranderlig produkt av historisk utvikling
; historisisme
 | jf. relativisme
SITATER
  • historismen betrakter historien som noe blott og bart fortidig, passert
     (Samtiden 1960/151)
  • historismen blir utover 1800-tallet den totale verdens-anskuelse som avløser metafysikkens æra
     (Minervas kvartalsskrift 1971/3/198/2)
2 
arkitektur, kunsthistorie
 stilhistorisk periode (ca. 1850–1900) som legger vekt på imitasjon av tidligere stilarter
SITATER
  • i Undsets Kristiania er historismen fra det foregående århundre fremdeles rådende byggestil
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 59 1997)
  • [brukskunstbevegelsen] arts and crafts var en del av historismen, men [William] Morris var historisk selektiv
     (Øyvin Rannem Typografi og skrift 62 2005)