Det Norske Akademis Ordbok

historiefortelling

historiefortelling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fortelle historier
 | jf. historieforteller
EKSEMPEL
  • hun er en mester i historiefortelling
1.1 
litteraturvitenskap, mediefag
 narrasjon
SITATER
  • en beretning som skifter mellom tradisjonell historiefortelling og bruk av brev og dagbøker
     (Hans H. Skei På litterære lekeplasser 140 1995)
  • [TV-serien Skam] har blant annet fått skryt for sin nyskapende publiseringsform, der sosiale medier var en stor del av historiefortellingen
     (Dagens Næringsliv 18.07.2016/26)
2 
det å fortelle om fortiden, historie
 | jf. historieskrivning
SITAT
  • også viten skapes. Geologi er historiefortelling. I Norge i det nittende Aarhundrede skrev Brøgger den lengste Norges-historien, fra grunnfjell til siste istid
     (Geir Hestmark Vitenskap og nasjon 17 1999)
3 
(redigert, subjektiv) fortelling om noe som har hendt
SITATER
  • [Haakon Lies] to store kombinerte historiefortellinger og selvbiografier, «Krigstid» (1982) og «Skjebneår» (1985)
     (Jens Chr. Hauge Mennesker 87 1989)
  • det akademiske, venstreradikale opprøret mot autoriteter og professorer skal siden få større plass i historiefortellingene enn livsstilsopprøret, hasjen, de psykedeliske eksperimentene, den frie kjærligheten
     (Tore Rem Født til frihet LBK 2010)