narrasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; narrasjonen, narrasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
narrasjonen
ubestemt form flertall
narrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[naraʃo:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Narration, engelsk og fransk narration, fra latin narratio (genitiv narrationis), verbalsubstantiv til narrare 'fortelle'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, mediefag
fortelling
; beretning
SITATER
-
[forfatterne opererer] med realistiske baktepper for narrasjonen(Aftenposten 1993/7/14/8)
-
den epideiktiske gestaltningen i Nordlands Trompet – med tilhørende narrasjoner og dialoger – er bygd på talesituasjoner, med de formidlingsmuligheter som ligger i dem(Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 145 2005)