Det Norske Akademis Ordbok

hilder

hilder 
substantiv
BØYNINGet; hilderet, hildre
UTTALE[hi´ldər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens beslektet med hjell; jf. hildre
BETYDNING OG BRUK
1 
især dialektalt
 tynn tåke eller dis
2 
litterært
 hildring
; luftspeiling
SITATER
  • jo større klarhet desto verre hilder!
     (André Bjerke Et strå i vind 41 1974)
  • er vårt syn inatt et hilder?
     (André Bjerke Sol, måne og elleve stjerner 75 1975)
  • han syntes han så henne komme mot trammen … Bare et hilder, bare fordi han tenkte: hvor har hun brønnen sin?
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang 100 1990)