Det Norske Akademis Ordbok

henslenge

henslenge 
verb
ETYMOLOGI
første ledd hen; se også henslengt
BETYDNING OG BRUK
litterært
 slenge (skjødesløst, foraktelig) bort, til side
SITATER
  • han syntes kanske, han burde henslænge endnu en blomst fra sit hjerte paa den elskedes baare
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 113 1919)
  • hvidhaaret, hædret, henslængt for hundene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 85)
  • hun havde nogle smilehuller henslængt her og der i ansigtet
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 59 1886)
     | spredt omkring
litterært
 slippe fra seg (et ord, en bemerkning)
; (tilfeldig, likegyldig, ubetenksomt) ytre
 | jf. henkaste
SITAT
  • [han kom innom en svipptur] blot for at faa henslængt et ord om, at han havde kjedet sig iaften
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 117 1886)