Det Norske Akademis Ordbok

henkaste

henkaste 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hen
BETYDNING OG BRUK
1 
plassere, kaste (noe) på en (tilsynelatende) tilfeldig måte
SITATER
  • [kelneren] sto rett opp og ned med et stort, hvitt klede henkastet over den ene armen
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
  • [André Bjerke] hadde gjort seg bemerket med … sitt lett henkastede røde skjerf
     (Tore Rem Sin egen herre 108 2009)
2 
litterært, særlig i perfektum partisipp
 ytre, uttale (noe) (liksom) tilfeldig, uten ettertanke
SITATER
  • De sier han har ikke kjøpt? henkaster lappen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 50 1917)
  • et henkastet eller betydningsløst ord
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 100)
  • «Naar skal [korvetten] lette?» spurgte hun henkastet
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 168 1886)
  • De er vel vant til tigerjagter, sa hun henkastet
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 25 1914)
  • den flyktig henkastede skisse har mer bevegelse, den gir nettopp det spontane
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 203 1948)
  • «Hvordan er det med mor da?» spurte hun, liksom henkastet
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 9–10 1998)