Det Norske Akademis Ordbok

hengi

hengi 
verb
BØYNINGhengivelse
ETYMOLOGI
første ledd hen; se også hengivelse
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
hengi seg
 litterært
 gi fritt utløp for sine følelser og sanser (særlig seksuelt)
SITATER
  • med overført, svekket betydning
     
    [jeg har] erholdt en saadan uddannelse, at jeg måske tør hengi mig til håbet om, ved et fortsat studium at vinde resulater, som kunde blive af betydning
     (Edvard Grieg Artikler og taler 233)
     | i stipendieansøkning
  • da nu Ada først engang helt og med glæde havde hengivet sig, syntes hun pludselig, at hun elsket Carsten meget mere end nogensinde før
     (Thomas Krag Ada Wilde 129 1896)
  • [når man blir eldre blir man] litt mer forsiktig med å gå inn i relasjoner og litt mer nøye med hvem man hengir seg til
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 170 2017)
     | referert utsagn av Vigdis Hjorth
1.1 
oppgi all motstand (overfor)
SITATER
  • [mange] hengav sig resignert i sin skjæbne
     (Morgenbladet 1929/197/3/4)
  • jeg henga meg til vannet og lot hodet og nakken flyte sammen med spredte armer og bein som en sjøstjerne
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 75 2017)
refleksivt
 
hengi seg
 litterært
 vie sin tid og kraft (til)
SITATER
  • [dette blir ikke] den blide ensomhed, hvori De kan hengi Dem til studier og kontemplationer
     (Bernt Lie Mot Overmagt 117 1907)
  • flere av soldatene [begynte] å hengi seg til spekulasjoner
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
2.1 
sløse bort sin tid og kraft (på)
; henfalle (til)
; forfalle (til)
EKSEMPEL
  • hengi seg til lediggang
SITAT
  • [de] hengav sig til maling og drik og gik i rendestenen
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 131 1923)