Det Norske Akademis Ordbok

hengivelse

hengivelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hengive (eldre form av hengi), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, især om kvinne
 det å gi seg hen (til noen), gi uttrykk for (lidenskapelig) kjærlighet (til noen)
SITAT
  • hun havde været saa ren og blufærdig i sin hengivelse
     (Amalie Skram Samlede Værker II 622)
2 
det å gi seg helt over (i en følelse, en lidenskap)
; det å gå helt opp i (et arbeid, en oppave)
; lidenskap
SITATER
  • med lyst og hengivelse blev det [«Gildet på Solhaug»] givet
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug III 1883)
     | fra forfatters fortale
  • en mild salig hengivelse som truet med å ta makten fra meg
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)