forfalle
verb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfa´l:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
falle gradvis sammen, ødelegges (på grunn av manglende
vedlikehold eller tilsyn)
| jf. forfallen
EKSEMPLER
-
hagen har forfalt
-
la kroppen forfalle
SITATER
-
den lille fløj forfaldt
-
det offentlige rom forfaller
2
overført
gå tilbake
; bli dårligere
; være i ferd med å bli moralsk, psykisk eller åndelig ødelagt
EKSEMPEL
-
litteraturen forfalt
SITAT
-
kanskje forsvinner ikke kunnskapen, selv om undervisningssystemet forfaller
UTTRYKK
forfalle til noe
1
bli avhengig, slave av noe (last, rusmiddel)
| jf. være forfallen til noe
-
forfalle til drikk
-
forfalle til portvin
-
en trusel om evig fortapelse for den som lot seg drukne i byens bakgater, forfalle til skjørlevnet, drukkenskap og alt det andre moren hadde advart ham mot
2
fortape seg i
-
ikke for å forfalle til carpe diem-vrøvl, men først under en reise forstår man øyeblikkenes sublime verdi(Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
3
jus, handel, om pengekrav
skulle betales
| jf. forfallen
EKSEMPEL
-
lånet forfaller den første april
SITATER
-
kontingenten forfaller til betaling den 25. januar 1932(Aftenposten 1932/8/9/3–5)
-
så går der jo et helt fjerdingår før gagen forfalder
-
det [forelå] tre panteheftelser på [gården] Stein som alle forfalt til betaling i desember 1932