Det Norske Akademis Ordbok

hemning

hemning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hemningen, hemninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hemningen
ubestemt form flertall
hemninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`mniŋ]Uttale-veiledning
VARIANTi denne betydningen også hemming
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hemme, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å hemme(s)
2 
noe (omstendighet, forhold) som hemmer en
; hindring
3 
fysiologi
 tilbakeholdelse eller oppbremsning (blokkering) av funksjonen i et organ, celle eller reseptor
4 
psykologi
 nevrotisk manglende evne til visse handlinger, tanker og følelser pga. fortrengning
5 
psykiatri
 symptom som forekommer ved depresjoner, med langsomme, kraftløse eller uteblitte reaksjoner, i alvorlige tilfeller total urørlighet
6 
urmakerfag
 ankerformet bøyle som med to haker griper inn i ganghjulets tenner i ur
1 
det å hemme(s)
2 
noe (omstendighet, forhold) som hemmer en
; hindring
SITAT
  • hvilke hemninger har han ikke hat at overvinde
     (Morgenbladet 1932/118/5/1)
3 
fysiologi
 tilbakeholdelse eller oppbremsning (blokkering) av funksjonen i et organ, celle eller reseptor
4 
psykologi
 nevrotisk manglende evne til visse handlinger, tanker og følelser pga. fortrengning
EKSEMPLER
  • lide av hemninger
  • han har ingen hemninger
     | opptrer frigjort (eller hensynsløst, uansvarlig e.l.)
SITATER
  • damene var ifærd med at vrænge av sig sine hemninger
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 134 1927)
  • [Byron var] impulsiv, det psykiske irritament omsattes hurtig, da hemningen hyppig nærmest var rudimentær
     (Morgenbladet 1934/42/7/4)
5 
psykiatri
 symptom som forekommer ved depresjoner, med langsomme, kraftløse eller uteblitte reaksjoner, i alvorlige tilfeller total urørlighet
6 
urmakerfag
 ankerformet bøyle som med to haker griper inn i ganghjulets tenner i ur
 | jf. echappement, hemverk