echappement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; echappementet, echappementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
echappementet
ubestemt form flertall
echappementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eʃapma´ŋ:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
teknikk, urmakerfag
selvvirkende mekanisme som avvekslende åpner og lukker
for en kraftkilde, alminnelig i urverk