konsistorium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; konsistoriet, konsistorier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
konsistoriet
ubestemt form flertall
konsistorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsisto:´rium]
ETYMOLOGI
fra latin consistorium 'forsamlingssted for keiserens rådgivere, det keiserlige
statsråd'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen
pavens råd av kardinaler
SITAT
-
Paul den tredje lar tidspunktet for hvert konsistorium bestemme [ved astrologi](A-magasinet 31.08.1929/14)
2
i protestantiske land, især om eldre forhold
råd som bistår statsoverhodet i egenskap av kirkens overhode